 |
Strandkål - Crambe maritima
| Navn | Strandkål |
| Latinsk navn | Crambe maritima |
| Familie | Korsblomstfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
|
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF - SS |
| Frø - 3 stk |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Klumpformende staude som blir ca 80 cm høy og 60 cm vid. Vokser i Norge langs med skagerakkysten til Lista, og trives best i noe fuktig sandjord der tang og sjødyr skylles opp om vinteren. Kan klare helt nedtil -20 grader celsius barfrost der røttene sitter dypt nok. Gir man den tilsvarende næringsrik jord, kan den også lett dyrkes i hagen. Tåler litt saltvann.
Plantes med 60 cm mellomrom for å lage et godt jorddekke. Vokser seg til litt størrelse relativt sakte, slik at den selv trenger jorddekke mellomplantene noen år før den selv fungerer som en jorddekker. Fin å samplante med asparges som trives i samme type jordsmonn, og gir da et godt jorddekke til aspargesplantene.
Spiselige blader (bør blekes ved å tildekkes fra sollys med keramikkpotter eller liknende for bedre smak) som høstes på våren, unge uåpnede og eldre åpnede blomsterhoder på sommeren, samt røttene på vinteren. La hovedroten i senter stå igjen hvis du ønsker at den skal komme igjen neste år. Kan også lett formeres via rotstiklinger. Bladene smaker best dampet og har en kålaktig smak. Blomsterhodene smaker som brokkoli - de kan spises både rå og kokt. Røttene derimot bør kokes for å gjøre de mer fordøyelige. For maksimal ytelse bør blomstene kuttes av slik at lite energi går til frøproduksjon. Noen planter kan opptre selv sterilt. Strandkål er lett gjenkjennelig og kan ikke forveksles med andre planter i norsk flora.
Urtekildens Planteleksikon om strandkål
Formering av strandkål
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Frø bør såes ummiddelbart eller lagres i frøbelg over vinteren. Spirer sakte og ujevnt etter 3-26 uker. Tar 3 år før en plante blir fullvoksen fra frø.
Frø kan lagres i kjøleskap i 1 år, og mister spireevnen raskt etter det. Helt ferske frø som såes på høsten har størst mulighet for suksess.
Deling: Tuedeles på våren eller høsten. Større deler kan plantes direkte på permanent voksested.
Stiklinger:Rotstiklinger av 3 år gamle planter fra senhøst til tidlig vinter. Blyanttykke røtter, 8-15 cm lange. Bind sammen bunter med 5-6 stiklinger. Fyll en 15-20 cm boks med 10 cm sand og sett stiklingene nesten i bånn. Dekk fullstendig med mer sand. Vann og sett på skyggefullt frostfritt sted til våren. Løft stiklingene forsiktig akkurat i det knoppene bryter ut tidlig på våren. Gni av alle knopper bortsett fra den sterkeste og plant ut, knoppen bør være ca 2-3 cm under jordoverflaten.
Strandkål sorter
Angers: Produktiv sort.Lily White: Mindre lilla farge enn normalt.
Skadeinsekter og sykdommer på strandkål
Liten kålsommerfugl - Pieris rapae: Utbredt over hele landet, men er forholdsvis sjelden i Nord-Norge. Larvene lever fremfor alt på forskjellige kålplanter som de kan snauspise, de gnager tvers gjennom bladene. Angrepet kommer sent i vekstsesongen, fra juli og utover.Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke. Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.
Stor kålsommerfugl - Pieris brassicae: Utbredt over hele landet, men er forholdsvis sjelden i Nord-Norge. Ligner liten kålsommerfugl, men er noe større. Skaden av stor kålsommerfugl er av mindre betydning, da den kommer sent i vekstsesongen og larvene lever som oftest bare på de ytre bladene.
Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke. Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.
Parasitter, sopper, bakterier og virus holder ofte populasjonen av stor kålsommerfugl nede, og det er ikke uvanlig at over 90 % av larvene av 2. generasjon blir drept av snylteorganismer. Den vanligste parasitten er snyltevepsen Cotesia glomeratus. Det er påvist at sommerfugllarver med mange snyltevepslarver spiser mer enn uparasitterte larver. Nytten av parasittvepsen er derfor å redusere neste generasjon. Snyltevepsarten mangler i Nord-Norge, og dette er trolig årsaken til at stor kålsommerfugl oftere har lokale herjinger her enn lengre sør.